Slowplaying.

I poker viser ordet "slowplaying" til at man spiller en spesiell hand på en mye mer passiv måte enn du vanligvis ville gjort, for å forsøke å bløffe din motstander til å tro at din hand er mye svakere enn den er.

Den kan spille slowplay, når du har en sterk hand, og dine motstandere er aggressive og satser ofte. For eksempel; i et kontantspill bestemmer du deg for å floppe et par svart ni, og en aggressive spiller kommer med sitt normale raise, som du syner.

Floppen kommer ned 4d 9h Ks. Nå er en perfekt å spille slowplay. Hvis du sjekker med ditt sett av niere, kommer din aggressive motstander nesten sikkert til å satse for å representere kongen, selv om det ikke har hjulpet ham. Når han satser kan du flat-call å håpe at det gjentar seg på en safe turn. Alternativt kan du check-raise ham og vinne den ekstra satsingen som han har lagt i potten. Hvis han er aggressiv eller uvøren nok, kan han selv komme over toppen av din check-raise med topp par, og forplikte hele sin stabel, noe som åpenbart er en fantastisk situasjon for deg å være i.

Når det er flere spillere i handen eller floppen inneholder et stort draw, er det ikke tilrådelig å spille slowplay med din hand. Forestill deg at et par svart ni igjen, men denne gangen syner du og tre andre en flopp med 9h Th 5c. Selv om det er en stor sjanse for at du har den beste hand akkurat nå, er det flere mulige holdepunkter dine motstandere kan ha, og potensielt outdraw deg ved river.

Det er mulig at dine motstandere kan ha hands som åtte-sju, dronning-knekt eller et flush draw, derfor du burde satse for å beskytte din hand, enn å forsøke å fange andre spillere ettersom du da kan risikere å gi bort et kort og dermed gi dem sjansen til outdraw deg.

Hvis du er i tvil, er det sannsynligvis best å ikke spille slowplay fordi det er bedre å vinne en liten pot enn å tape en stor.